Foto: Scanpix

Møte med gamle kjente


    Når David Villa løper ut på El Molinón i Gijón lørdag kveld er det andre gang han returnerer til byen for å møte klubben han kom til som 17-åring. Klubben hvor hans karriere som notorisk målscorer tok form. Klubben hvor han scoret i annenhver seriekamp. Klubben som overlevde økonomisk ved å selge ham til Real Zaragoza i 2003.

    Da Valencia ankom hotellet i Gijón i forkant av bortemøtet med Sporting forrige sesong stod 3000 tilhengere og ventet i spenning for å hylle mannen som med all sannsynlighet kom til å senke deres eget lag. Han forlot dem uten La Liga-erfaring 21 år gammel i 2003 og kom tilbake som Europamester snaue seks år senere. David Villas retur til fotballrøttene var som en helts hjemkomst å regne.

    Det er ikke unikt at spillere får positiv respons når de returner for å spille mot tidligere klubber, men jeg våger påstanden at det hører med til sjeldenhetene at tusenvis av fotballtilhengere venter i timesvis utenfor et hotell for å hylle en motstander slik Simon Talbot beskrev i sin glimrende artikkel om David Villa i juniutgaven av FourFourTwo i 2007. Det faktum at noen hetses mens andre hylles i møte med gamleklubben har i grunn alltid fascinert meg.

    Jeg skjønner hvorfor Tottenhamfansen ikke tåler oppsynet på Sol Campbell. At Arsenalfansen ønsker Ashley Cole dit pepperen har gode vektsvilkår og at Unitedfansen synes det var ekstra deilig å nekte City cupfinale med Carlos Tevez i lyseblå drakt. Fellesnevneren her er bitre skilsmisser og til tider skittent oppgjør i etterkant. Cole skrev jo den smått latterligjorte selvbiografien My Defence mens Tevez kritiserte Sir Alex mer enn Unitedfansen tåler.

    Det er naturlig nok alltid supporterne som tar brudd med de høyst elskede tyngst. Det er tross alt dem som invisterer den tyngste kapitalen; kjærlighet. Trår en spiller ”riktig” vil kanskje følelsene avta, men aldri bli helt borte. Gjengjeldes ikke kjærligheten er veien til hat særs kort. Det er grunnen til David Beckham etter all sannsynlighet vil bli hyllet når han returnerer til Old Trafford med Milan, ikonet ba aldri om å forlate Manchester og han har heller aldri lagt skjul på sine varme følelser for klubben og tilhengerne som gjorde han til superstjerne. Carlos Tevez er i denne sammenheng et aldri så lite paradoks. Fortsatt elsket i West Ham for sitt bidrag til klubben og sin verdige avskjed, men hatet i Manchester United. Ikke at bidraget var noe mindre hos sistnevnte, men bruddet var stygt. Etter min mening står og faller langt på vei en spillers ettermæle i en klubb på omstendighetene rundt avskjeden, men også hvordan hun eller han ter seg i møte med gamle tilhengere og lagkamerater.

    Personlig synes jeg det er en fin gest at mange spillere velger tilmålt eller ingen jubel når de scorer mot tidligere klubber. Det å hovere er ingen tiltrekkende egenskap i min bok, samtidig har jeg forståelse for behovet for uttrykke følelser. Alle som har spilt fotball og scoret mål vet hvor herlig øyeblikket ballen passerer streken er. Om du i tillegg har opplevd skjellsord og hets i samfulle nitti minutter pluss tillegg skal det godt gjøres å ikke slå et aldri så lite hull i lufta. Dessuten har du nye tilhengere du ønsker å glede. Det skal ikke være lett.

    David Villa synes imidlertid å ha knekt koden. Han har aldri presset på for en overgang. Både Sporting Gijón og Real Zaragoza trengte pengene. Noe hans nåværende arbeidsgiver så til de grader også gjør. Det har ikke manglet tilbud og Valencia har lignet et synkende skip ved mer enn en anledning de siste årene, men Villa har blitt værende. Skal han dra må det være til klubbens beste. Om han forlater Mestalla er jeg overbevist om at han kommer til å ønskes hjertlig velkommen tilbake. Villa virker å være like mye til gentleman som han er målscorer og det sier ikke så rent lite om hans karakter.

    David Villa har fire ganger på tre møter med Sporting Gijón valgt å stirre i bakken etter nettkjenning. Om han må gjøre det igjen ser du på CANAL+ fra klokken 18.00 førstkommende lørdag.

    Avslutningsvis kjære leser skal du få muligheten til å vinne en eksklusiv CANAL+premie om du kan fortelle meg fra hvilken spiller David Villa overtok draktnummer 7 på det spanske landslaget. Skriv David Villa i emnefeltet og send eposten til espenween@gmail.com.

    Ha en fortreffelig ferd mot helga så høres vi forhåpentligvis lørdag kveld.

     


    Espen Weens blogg >>


    Terminlisten for den italienske toppserien er klar, og her finner du en oversikt over når kampene spilles. CANAL+ viser inntil 6 kamper hver serierunde fra Serie A.

    Les mer!

    Terminlisten for den spanske toppserien er klar, og her finner du en oversikt over når kampene spilles.

    Les mer og se trailer

    EM-kvalifiseringskamper, Serie A, Wimbledon, Major League Soccer og NBA.

    Les mer!

    I hele juli kan du følge fotball, tennis og motorsport direkte på CANAL+.

    Les mer!

    Den amerikanske fotballigaen tar ikke VM-fri. CANAL+ viser en rekke kamper direkte i hele juli.

    Les mer!

    Det er klart hvilke tyve klubber som utgjør La Liga 2010/2011.

    Les mer!

    CANAL+ utvider motorsportsatsingen med den amerikanske versjonen av Formel 1.

    Les mer og se trailer

    DTM- og Formel 3-sesongen er i gang på CANAL+.

    Les mer og se trailer

    Speedwaysesongen 2010 varer fra april til september, og på CANAL+ ser du en utvalgt kamp hver tirsdag.

    Les mer!

    BLOGG | Lars Tjærnås har satt opp tre forbedringspunkter for hver av de VM-landene som blir å se på CANAL+ til høsten

    Les mer!

    Verdens mest prestisjefulle tennisturnering vises på CANAL+ og kommenteres av Christer Francke og Christian Ruud.

    Les mer og se trailer

    Canal+