I midten av tenårene tilbrakte jeg uforholdsmessig mye tid for datamaskinen hjemme på Kjelsås. Jeg spilte daglig ut hele følelsesregisteret, apati, hjelpeløshet, grenseløs frustrasjon, ukontrollert sinne, genuin glede og ikke minst pur lykke. Jubelbrøl og tårer, ja faktisk. Hva jeg drev? Fotballspill selvfølgelig.
Det hele startet tidlig på nittitallet med det utelukkende tekstbaserte PC-liga, ved hjelp av nummertastene var det bare å plukke ut de elleve beste til en hver tid og vips så fikk du resultatet. Noe av det jeg husker best her var muligheten til å lage egne juniorer. Med litt flaks kunne med andre ord Espen Ween bli en Premier League-profil. Det er heller ikke til å stikke under en stol at en og annen søt jente fra klassen var å finne på juniorlaget til Cardiff eller Lincoln City.
I PC-ligatiden gikk det fortsatt relativt rolig for seg, men alt dette skulle endre seg med Championship Manager. Her snakker vi ett tastetrykk og jeg var hekta. Det var ikke få dager jeg småløp hjem fra skolen, ikke et managerminutt å miste. Vi utkveksla erfaringer i kompisgjengen og etter hvert ble det klart at 1-4-5 var formasjonen som gjaldt. Det var bare viktig å ha en knallgod sweeper. Saklig. Spesielt når Evertons (tror jeg) sveitser Marc Hottiger var den beste du kunne ha bak der. Etter hvert ble det jo unektelig litt mindre spennende når du hadde en idiotsikker formasjon. Dessuten kunne man jukse litt på overgangsmarkedet ved å endre £15m bud til £1 etter at det var godkjent. Snakk om penger spart. Det tok vel ca en halv sesong før du hadde kanonlaget ditt.
Som det meste annet innen EDB var det hele tiden en rivende utvikling i Championship Manager-spillene og det ble etter hvert mulig å spille i andre ligaer enn England. Jo mer det var mulig å vinne jo mer måtte jeg spille. Versjonen som har fått hardest medfart hos meg er utvilsom 97/98 versjonen. Grunnet begrenset datautvikling hjemme hos familien Ween var det nytteløst å kjøpe nye versjoner hvert år. Intet problem, da var det bare å gyve løs på italiensk, nederlandsk, belgisk, tysk, portugisisk, spansk, fransk og skotsk liga. Nye utfordringer, nye frustrasjoner, nye jubelscener og ikke minst en absurd mengde kunnskap om hvilke spillere som har vært i hvilke klubber. At Martijn Reuser var en brukbar spiller for Ipswich rundt årtusenskiftet var ingen stor overraskelse, han var jo en juvel i Ajax.
Den siste versjonen jeg har brukt usømmelig mye tid på er 02/03 versjonen, en av de siste før Championship Manager ble til Championship Manager og Football Manager. Uten å dvele for mye ved det kan jeg si at følelsen av mestring var helt enorm da jeg som 25-årig student i Sunderland etter åtte sesonger omsider klarte å dytte Celtic og Rangers ned fra tronen i Skottland med Aberdeen. Det var en februarnatt i halv-2 tida om jeg ikke husker helt feil og jeg danset rundt på rommet mitt i lykkerus.
Nå har jeg også kommet frem til budskapet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger familie og kjæreste har himla med øynene og lurt på hvorfor i all verden jeg gidder. Spesielt når frustrerende resultater i den virtuelle fotballverden har gått utover humøret, og det har blitt noen slike stunder opp gjennom årene for å si det mildt. Selvfølgelig har jeg stilt meg det spørsmålet selv også. Svaret er, for meg, åpenbart; mestringsfølelsen og gleden når jeg lykkes. Følelsen du får når du har kjempet og kjempet for noe og endelig når målet er ubetalelig. Da er det revnende likegyldig hva andre måtte mene om veien.
Det er nettopp derfor det er så viktig å bare ta en kamp til før du legger deg, legge inn ett nytt bud på en ny spiller før du gjør leksene eller fornye den ene kontrakten før oppvasken.
Så skal det legges til at jeg har ”kommentert” noen tusen kamper foran datamaskinen de siste 16-17 årene, en faktor som definitivt har vært medvirkende til at jeg gjennom store deler av vinteren lever ut guttedrømmen i helgene.
Helt til slutt passer det fint med en konkurranse, og den må nesten innvolvere et element fra min virtuelle managerkarriere.
I 97/98 versjonen av Championship Manager hadde Wigan to meget gode spanjoler i stallen, i hvert fall i spillet. Den ene het Isidro Diaz. Jeg ønsker å vite hva han andre heter. Jeg kan si såpass at han i dag er høyst involvert i Premier League.
Send meg svaret på espenween@gmail.com og du kan stikke av med en eksklusiv oppmerksomhet fra CANAL+.
Tusen takk for følget og ha en kanondag videre!
Espen Weens blogg >>
Skrevet av:
Espen Ween
Dato:
20 desember 2009 Kontakt:
espenween@gmail.com