Etter å ha blogget meg oppover på tabellen, har turen kommet til de tre som kjemper om tittelen. Som i VM, viser det seg i Premier League at det er noen ytterst få gjengangere som alltid er der oppe og slåss om ligatittelen. Slik er det også i år, selv i den mest uforutsigbare sesongen i Premier Leagues historie. Alle tre som kan vinne er vant til å vinne sølvvare.
Det er en stund siden Arsenal har gjort det, alt FOR lenge sett med supporternes øyne. Jeg innrømmer at jeg ikke så på Wengers gutter som den klareste kandidaten før sesongen, med begrunnelsen om stallens manglende dybde. Jeg tror fortsatt ikke de blir mestere, men jeg er mindre sikker enn jeg var, og jeg tror faktisk de er kun to skader unna å gjøre mine forhåndstips til skamme.
Jeg mener nemlig at uten skadene på van Persie og Bendtner samtidig, hadde Arsenal vært i førersetet per i dag. Nå er jeg helt klar over at alle andre også har skader, men det spesielle her er at de to eneste som representerer noe annerledes i dette laget forsvant ut samtidig. Mot etablert forsvar har en stort sett tre valg:
- Spillle gjennom
- Spille rundt
- Spille over motstander
Uten de to på banen må Arsenal kun basere seg på å spille gjennom i mangelen på luftstyrke og targetspiss. Når det er sagt - du milde himmel som de spiller seg gjennom, sager i stykker et hvert forsvar med en imponerende miks av tempo i ball og bein!
Samtidig er mangel på luftstyrke et våpen motstander kan utnytte i sine dødballer. Mot et lag med få gode hodespillere, lønner det seg ofte ikke å slå dødballene mot sin egen beste i lufta, men vekk fra motstanderens beste. Vi så det på scoringen til Osman, hvor den fjerde eller femte beste i lufta er bedre enn Arsenals tilsvarende, og det kan skille et fantastisk attraktivt lag fra å ta tittelen.
Manchester United taper langt flere fotballkamper enn på mange sesonger. Likevel vil det ikke være naivitet, men pur idioti, å avskrive sjansen til en historisk triumf. Idiot vil jeg nødig være, og det er ingen tvil om at de blir med helt til målstreken, men jeg tror ikke de vinner. Viktigere begrunnelse enn tapene er det faktum at jeg synes for få har stått fram offensivt. Wayne Rooney har tidvis vært totalt fenomenal. Med en energi og et repertoar som spenner over det meste, har han tatt hovedansvar for at United ligger akkurat sånn an på tabellen som de pleier på denne tiden. Men han har fått dårlig hjelp. Valencia har gjort det en kunne forvente - og litt mer. Fletcher har vært uhyre nyttig, men United har sesong etter sesong vunnet titlene sine på at de alltid har hatt et sparess i ermet når det har vært mest behov for det. Så langt har det i år vært flere kløverknekter og rutertiere enn de virkelige essene.
Dessuten merkes det at de tre som har vært de defensive bautaene har hatt sitt å stri med. Van der Sar, Vidic og Ferdinand er alle tre soliditetens garantister. Uten dem hadde de røde vært langt mer sårbare. Med disse problemene, og med savnet av Ronaldo, er det kanskje en vel så stor prestasjon å faktisk være i en posisjon til å vinne i år, som det var å vinne i fjor, men jeg tror det blir med nesten.
Jeg har ofte hevdet at det laget som til slutt vinner tittelen, gjør det på grunn av det høyeste antall matchvinnere i stallen. Denne sesongen mener jeg at Chelsea har nettopp det. Den påstanden kunne umulig blitt grundigere dokumentert enn sist helg. Mange millioner bokstaver har blitt brukt i ulike medier til å formidle hvilke problemer de blå kunne få med nesten et halvt lag i Afrikamesterskapet. Chelseas svar var like enkelt som brutalt - de svarte med drømmefotball og syv scoringer. Beletti inntok ankerrolla med autoritet. Malouda scorte et vidunderlig solomål, og Ballack så plutselig ut som en yngre og mer bevegelig utgave av seg selv.
Det andre jungelordet som går igjen i beskrivelsen av et typisk mesterlag, er at laget som vinner, er laget med det høyeste dårligste nivå. Med et par delvis uforklarlig svake prestasjoner på bortebane, har Ancelottis menn vist akkurat den nødvendige egenskapen, det vil si at de kan spille en møkkakamp, score mål på overtid, og pakke baggen med en 1-0 seier i boks.
Nettopp det at den 1-0 scoringen kan komme fra så mange hoder eller høyreben, gjør at jeg tror pokalen løftes i London vest når vi skriver mai.
Dessuten vil det være feigt å gå vekk fra tipset mitt før sesongen, men jeg vedder ikke hus og hjem på det. Til det er utfordrerne for gode. Og sesongen for uforutsigbar.
Lars Tjærnås blogg >>
Skrevet av:
Lars TjærnåsKilde:
CANAL+
Dato:
20 januar 2010