Roman Pavlyuchenkos karriere i Tottenham har vært en liten gåte. Etter å ha vært Russlands beste spiller i EM 2008 hadde han mange muligheter, og endte opp hos Tottenham Hotspur og manager Juande Ramos. Som vi vet fikk Ramos sparken, og etter at Harry Redknapp hadde vært manager i Tottenham noen timer, scoret Pavlyuchenko sitt første Premier League-mål og hjalp laget til sesongens første trepoenger. Han fulgte opp med ytterligere fire ligamål den sesongen, men mål i cupene gjorde at han endte på totalt 14 mål for Tottenham forrige sesong, absolutt anstendig for en nykommer i den heseblesende Premier League. Han spilte totalt 28 ligakamper, hvorav 19 fra start. Strengt tatt ingenting å klage på når vi vet hvor vanskelig det har vært for mange spillere fra den andre siden av det gamle jernteppet. Overgangen fra Øst-Europa til den engelske fotballen og den britiske kulturen har skapt trøbbel for mange gode fotballspillere.
Til tross for en betinget suksess begynte spekulasjonene allerede i april i fjor: Pavlyuchenko mistrivdes i London, og mistrivdes under Harry Redknapps ledelse. Godt hjulpet av agenten Oleg Artemov ble det stadig mer snakk om andre klubber for den russiske spissen, og det ble naturligvis ikke annerledes utover høsten 09. Da han kom inn for Robbie Keane på stillingen 0-3 mot Arsenal på Emirates den 31.oktober, skulle det bli hans siste ligaopptreden i 2009. Og agentene hans, Artemov nå supplert av en Dr. Oliver Wendt, radet opp den ene mulige overgangen etter den andre. Allerede tidlig i oktober var det snakk om Zenit St. Petersburg, AC Milan og Fulham. I begynnelsen av desember het de interesserte klubbene Arsenal, Roma og Spartak Moskva. I kjent agentstil ble det konstatert at det ikke manglet på tilbud, det var egentlig bare et spørsmål om å velge å vrake. Pavlyuchenko skulle bort fra Tottenham så snart januar var et faktum.
Noen få timer før overgangsvinduet stengte hadde russeren fortsatt ikke kommet seg vekk fra Nord-London, og det eneste vi hørte om var en mulig siste liten-overgang til Birmingham. Som heller ikke ble noe av, selvfølgelig. Og fortsatt var 25 taperminutter mot Arsenal i oktober hans siste i ligasammenheng for Tottenham.
Hva gjorde så Harry Redknapp oppi alt dette? Jo, han gjorde som gode gammeldagse engelske managere gjør i sånne situasjoner. Handler inn. Når en spiller ikke leverer varene, må han finne noe annet, og Redknapps øyne falt på den gamle Chelsea-helten Eidur Gudjohnsen. Samtidig hadde han tydeligvis ikke anstrengt seg nevneverdig for å bli kvitt Pavlyuchenko. Derimot sendte han Robbie Keane av gårde på lån til Celtic. Et signal til Pavlyuchenko? Allerede sist sommer ble Darren Bent solgt til Sunderland, mens Pavlyuchenko ble beholdt. Det burde kanskje også ha vært et signal til russeren, selv om Peter Crouch ble handlet inn? Etter alt å dømme har Redknapp hele veien både sett og visst om potensialet hans, så hvorfor fikk han ikke slippe til mer enn fire ligakamper som innbytter i høst? Kanskje det mest åpenbare: Han var ikke god nok for laget. Og istedenfor å gjøre alt han kunne på treningsfeltet og for å tilpasse seg, fikk han god hjelp av de pengeglade agentene til å flytte fokus mot grønnere gress et annet sted. Vi har sett det mange ganger før, og kommer til å oppleve det flere ganger igjen. Det er ikke spillerens feil at han ikke kommer på laget, det er manageren som er dum og som ikke skjønner noen ting. Og da rasler agentene med overgangssablene, forteller spilleren at dette er ikke noe blivende sted, og dermed blir kvaliteten enda dårligere.
Det er likevel grunn til å tro at noen (les Redknapp, eller kanskje hans assistent Joe Jordan) greide å prente inn i Pavlyuchenko at han hadde store sjanser til å spille seg tilbake i Tottenhamlaget, men at det kun var opp til ham selv. At hardt arbeid til slutt ville gi resultater. Hans første kamp i England siden nevnte Arsenal-oppgjør kom i FA-cupkampen mot Peterborough 2.januar. Fem minutter etter at Jermaine Defoe hadde scoret 3-0-målet, slapp han innpå da det var igjen et kvarter. Neste gang var det nitten minutter igjen av ordinær tid da han kom inn mot Leeds i 4.runde. Fire minutter etterpå scoret han sitt første mål siden kampen mot Doncaster i ligacupen i slutten av august. Han var bare sekunder unna å bli matchvinner.
Kanskje var dette vendepunktet for ham? I hvert fall starten på det, men selve symbolkampen for Roman Pavlyuchenko kom mot Wigan på bortebane den 21.februar. Eidur Gudjohnsen hadde startet sin første Tottenham-kamp borte mot Wolverhampton, der det ble et overraskende tap. Mot Wigan ledet Tottenham 1-0 etter et Defoe-mål i første omgang. Kampen vippet. Wigan jaktet på utligning, mens Spurs trengte et 2-0-mål for å pakke inn de tre svært viktige poengene. To bytter skulle bli avgjørende. Ikke spesielt overraskende kom Luka Modric inn for landsmannen Kranjcar. To minutter senere skulle toppscorer Defoe av banen. Valget sto mellom nyinnleide Gudjohnsen og spørsmålstegnet Pavlyuchenko. Redknapp gikk for russeren, og elleve minutter seinere scoret han sitt første ligamål for sesongen, godt hjulpet av Luka Modric. Han jublet som om han skulle ha vunnet VM-finalen på egenhånd. I de aller siste sekundene av overtiden la han på til 3-0 fra meget spiss vinkel. Et flott mål. Reaksjonene fra lagkameratene viste hvor viktig disse scoringene var for russeren, og hvor mye de andre gledet seg på hans vegne. Scenene fortalte oss om en spiller som følte en enorm lettelse, og om medspillere som virkelig UNNET ham disse scoringene. Et godt tegn for alle parter, bortsett fra kommende motstandere. Og dermed var proppen løsnet. De to målene mot Wigan ble fulgt opp av to nye i cupseieren over Bolton, og nok et mål i ligaen i hjemmeseieren over Everton.
Roman Pavlyuchenko kan nå vise seg å bli en nøkkelspiller i Tottenhams kamp utover våren for å bli nummer fire på tabellen. Det sier meg to ting: At spilleren selv har skjønt at det er hardt arbeid som gjelder, og at Harry Redknapp er en klok manager. Valget han gjorde i kampen mot Wigan kan, litt voldsomt sagt, vise seg å bli avgjørende både for Tottenham denne sesongen, men også for Roman Pavlyuchenkos videre karriere.
Konkurranse:
Russiske spillere i engelsk fotball har ikke alltid slått til. Dette er muligens et spørsmål med et skjønnsmessig svar, men likevel: Hvem må karakteriseres som den foreløpig beste og mest suksessfulle russiske spiller i Premier League? Han var riktignok født i Ukraina, men ble russisk statsborger etter at Sovjet ble oppløst. Svar sendes til arve.fuglum@canalplus.no, og en av dere får tilsendt et ekslusivt Premier League-krus fra CANAL+
Skrevet av:
Arve FuglumKilde:
CANAL+
Dato:
4 mars 2010 Kontakt:
arve.fuglum